Foto: Kulturskolerådet. Fra Arendalsuka 2026
Kommunenes kunst- og kulturfaglige kompetanse må tas i bruk i arbeidet med forebygging, inkludering og nye velferdsløsninger. I vårt høringssvar til NOU 2026: 6 Den nye velferdskommunen løfter Kulturskolerådet fram den kulturelle infrastrukturen som avgjørende ressurser i kommunenes utviklingsarbeid.
Innovasjons- og samskapingsutvalget foreslår i utredningen å satse mer på forebygging, innovasjon og samarbeid på tvers av sektorer. Blant forslagene er et tiårig samfunnsoppdrag for framtidas velferd, et praksisnært program for kommunal innovasjon, og et fond som skal bidra til å spre løsninger med dokumenterte resultater.
Kulturskolerådet støtter hovedretningen, men understreker at kommunenes kunst- og kulturtilbud må regnes med når politikken og virkemidlene skal utformes.
Kulturskoler, bibliotek, kulturhus, fritidsklubber og det lokale kulturlivet utgjør en etablert infrastruktur for læring, aktivitet, deltakelse og fellesskap.
Forebygging handler også om deltakelse og tilhørighet
Kulturskolen er et lovpålagt skoleslag med betydelig kunst- og kulturfaglig og pedagogisk kompetanse. Gjennom opplæring og samarbeid med blant annet skole, SFO, frivillighet og andre kommunale tjenester bidrar kulturskolen til mestring, deltakelse, tilhørighet og gode oppvekstvilkår – med andre ord samfunnsutvikling.
Kulturskolerådet mener derfor at kulturskolen og den øvrige kulturelle infrastrukturen må kunne delta i tverrsektorielt utviklingsarbeid i kommunene.
Tilgangen til nye programmer og finansieringsordninger bør avgjøres av hvilke utfordringer kommunen ønsker å løse, ikke av hvilken sektor eller kommunal enhet som står som søker.
Samtidig må virkemidlene ta hensyn til kommunenes ulike økonomiske, geografiske og administrative forutsetninger. Både små og store kommuner må få reelle muligheter til å delta i utviklings- og innovasjonsarbeid.
Forløse potensialet i kommunene
Gjennom høringssvaret synliggjør Kulturskolerådet hvordan kommunenes eksisterende kulturfaglige kompetanse kan bidra til å løse framtidige velferdsutfordringer.
Det handler om å sikre at kunst- og kulturfaglig kompetanse anerkjennes som en ressurs i kommunens samlede utviklingsarbeid, og at all kompetanse i kommunen vurderes aktivt som del av løsningen på sammensatte samfunnsutfordringer.
Kulturskolen kan inngå i tverrsektorielle tiltak for forebygging og inkludering, og dette finnes det allerede mange gode praksiseksempler på. Kultursektoren må imidlertid få tilgang til relevante utviklingsprogrammer og finansieringsordninger for at slike praksiser skal la seg gjennomføre.
Nasjonale virkemidler må derfor ta hensyn til kommunenes ulike størrelser, kapasitet og organisering, og legge til rette for at kunnskap og virksomme modeller kan utvikles og deles mellom kommunene.
Ved å løfte disse perspektivene arbeider Kulturskolerådet for at medlemskommunene skal få større handlingsrom til å bruke kompetansen de allerede eier.
Målet er at kulturfeltet blir en naturlig del av kommunenes arbeid med helhetlige tjenester, inkluderende lokalsamfunn og framtidens velferdsløsninger.
Kulturskolerådet anbefaler at politikkutformingen som bygges på NOU 2026: 6:
- inkluderer kulturskolen og kommunenes kulturelle infrastruktur i arbeidet med framtidens velferdskommune
- inkluderer profesjonell kunst- og kulturfaglig kompetanse i samfunnsoppdraget for framtidas velferd
- innretter det praksisnære programmet og skaleringsfondet slik at de understøtter utviklingsarbeid på tvers av kultur, oppvekst, utdanning, helse og omsorg
- legger til grunn at samskaping krever tydelig offentlig ansvar og relevant profesjonell kompetanse
- legger til rette for kunnskapsutvikling og spredning av virksomme modeller
- ivaretar kommunenes ulike økonomiske, geografiske og administrative forutsetninger for å delta i utviklingsarbeid
Les hele høringssvaret her:
Kulturskolerådets høringssvar NOU 2026: 6 Den nye velferdskommunen